Ny uke, nye muligheter :)

Har hatt en koselig helg med besøk av Hedda:) Øyvind tro mot Trondheim tidlig fredags morgen, da rittet startet lørdag kl 09.00. Var utrolig spent,  for dette hadde han jobbet lenge mot.
Hedda, Sindre og jeg var litt på shopping og kosa oss mens jeg ventet spent på automatisk oppdatering hver gang Øyivnd passerte et GPS pungt;) Litt utpå ettermiddagen ringer Øyvind meg og har nådd løypas høyeste pungt. Jeg ble veldig overasket siden han faktisk ikke hørtes noe sliten ut engang! Det var bare et problem, å det var knærne. Han har lenge hatt problemer med knærne, men dette ble et stort problem under styrkeprøven da knærne slo seg helt vrange.
Han tok heldigvis et veldig klokt valg ved å bryte og kom hjem med toget. Er uansett utrolig stolt av han, for jeg vet at om ikke knærne hadde sviktet så hadde han fått det til<3
Morten, som Øyvind sykler med, kom i mål på morningen søndag! Utrolig imponerende:)

Sindre begynte på Movicol på fredag, og vi har nå endelig byttet en skikkelig bleie;) Endelig!
Vi har nå holdt på med malt og svisker uten særlig virkning siden han var 8 uker, så deilig at han nå endelig har fått noe som får igang systemet.
Reultetene fra blodprøven på ahus ble; ingen reaksjon på:
-egg
-fisk
-cøliaki
-nøtter
-mel

Dette er da ikke 100% sikkert, da man ikke kan stole helt på blodprøver på så små barn, men vi ser ingen reaksjoner på han heller.

Vi har nå sluttet med Sinlac og gir vanlig grøt fra Nestle. Har ikke sett noen reaksjon på han, så vi håper det kan fortsette slik.
Om 3 ukers tid skal vi begynne å blande ut mme med vanlig melk, veldig spent på det:)

Legger som vanlig mer et bilderas:)

Tiden går og mye har skjedd.
Milo er endelig snart ferdig med sin andre løpetid! Hun er ikke så problematisk som andre løpetisper, hun blør veldig lite, men hun har PMS! Herlighet så furten hun er i denne perioden altså. Skal godt å bli ferdig med det.

På Sindre sin front har det skjedd masse. Han krabber i full fart rundt hele huset her nå, å hundene er hovedmålet omtrent hele tiden, så her er det ikke mange sekundene vi gjør noe annet enn å gå etter Sindre;)
17.juni stod han i senga si da Øyvind kom inn der for første gang;) Er så morsomt å se når han får til noe nytt, det lyser stolthet av hele han, det smitter selvsagt over på oss.
I går da jeg kom ut på verandaen stod han inntil grillen, så nå kommer han seg opp overalt;)

Så må jeg skryte av min kjære som nå er på vei til Trondheim! I morgen skal han og hans stebror sykle Trondheim - Oslo sammen! Er utrolig stolt og imponert at de i det heletatt turte å melde seg på. De starter i morgen kl 09.00, så skal bli spennende å se når de kommer i mål:)
I går gikk dagen i forberedelser til turen hans. Er mye som skal pakkes på liten plass.
Mat på turen blir Calzone. I går bakte jeg 12 stk mini-calzone som Øyvind skal ha med seg. De er små, enkle å spise uten mye søl og med masse energi.

Jeg får heldigvis besøk av Hedda (min kusines datter), som skal bli hos meg og Sindre til søndag:) Blir koselig med en skikkelig jentehelg da;)

Legger ved et bilderas som vanlig;)

 Milo<3

 

 Sindre med støvsugeren

 Første gang på egne ben<3

 Grillmester<3 

 Bake Calzone til min kjære<3

Ikke så greit å være liten...

I går ble det jammen en lang dag, både for Sindre og meg.
Sindre sliter stadig vekk med hard mage / forstoppelse. Som regel får han ut noe til slutt, men det er ikke som det skal være. Så etter at han i går presset og presset ti han begynnte å gråte og det fortsatt var tom bleie ringte jeg til legevakta. Jeg forklarte situasjonen, at min gutt på 8 mnd sliter med forstoppelse, å nå får han ikke ut noe selv om han presser til han begynert å gråte. Vi har da forsøkt med maltekstrakt, sviskemos og stimulering med q-tips. Den "vennlige" damen i telefonen sa at om jeg ikke fikk det til så var det ikke mye mere de kunne gjøre... Eeeeehee?!? Vel, jeg ba da om en henvisning til noen som kunne hjelpe meg, han kunne jo ikke ha det slik. 
Jeg kunne få henvisning til ahus, men måtte da til Lillestrøm først for å hente den (for et tungvindt system!). Vel framme på Lillestrøm legevakt og vi måtte selvsagt in til en lege som kunne se på Sindre og skrive henvisningen. Der måtte vi vente i 1 time på å komme inn, for kun å få et ark med til ahus.

Så turer vi videre til Ahus og kommer på barnemottaket. Der tar de et rønkenbildet av magen hans, så skal vi sitte å vente.. Vi ventet, ventet og ventet.. Hadde jeg visst vi måtte vente SÅ lenge hadde jeg selvsagt tatt med vognen hans slik at han kunne sovet litt, men det gjorde jo ikke. Sindre var helt utrolig i hele går. Han var like fornøyd uansett! Alle som kom forbi stoppet å pratet med han der han satt og gliset:) Vi så på "Istid 2" hele to ganger på venterommet der og lekte med duplo. Etter 5 timer på venterommet kom vi ENDELIG inn til en lege. Hun lyttet på han, tok blodprøver (for å se etter allergier), kjente på magen hans og sendte med os resept på "Mavicol" pulver som skal få igang systemt.

Hjelpen var veldig god og menneskene på ahus var fantastisk koselige altså, men å la en på 8 mnd vente i 5 timer der synes jeg er drøyt. Da jeg klaget på ventetiden fikk jeg beskjed om at de måtte prioritere barn som gråt. Jeg skjønner jo egentlig det, men litt urettferdig at Sindre skal straffes som er snill og tålmodig.
Han ventet faktisk i 6 timer tilsammen i går med forkjølelse, vondt i magen og med vonde tenner på vei. Man kan jo ikke bli annet en stolt<3

Ble dobbel dose malt i går kveld, og det ga i allefall resultater i dag tidelig. Vi skal hente ut resepten etterpå, så vi håper på en varig løsning:)

Nå er det lenge siden sist her;) 

Vi nyter flotte sommerdager på med fulle dager. Sindre vokser seg til, og nå er han over alle hauger her hjemme. I går krabbet han over hele stuegulvet her og etterpå satte han seg opp på rompa. Selvsagt ble jeg superstolt, men samtidig så går det veldig opp for meg hvor fort tiden går. 

Jeg synes ikke det er lenge siden jeg satt på ahus med rier og en ufattelig provoserende anestesilege som truet meg til å sitte helt stille mens han satte epiduralen... HELT STILLE!?! Med andre ord, han stod ikke så høyt i kurs hos meg da;)

Nå ser jeg den lille babyen vår (som egentlig aldri har vært særlig liten) roper overlykkelig "pappa" hver gang han ser Øyvind, han krabber over gulvet og forfølger hundene, han har 6 tenner på plass og sitter helt selv:) Store, flinke gutten vår<3

I dag skal vi på helsestasjonen på barseltreff, da skal vi også veie og måle. Veldig spent på det altså;)